Meny
Om lag 2000 bygninger er fredet i Norge i dag, et tall som inkluderer både private boliger og offentlige bygg. Riksantikvaren forvalter støtteordninger til vedlikehold og restaurering av disse og deler hvert år ut midler til oppussing via fylkeskommunen.
Tilskudd gis til ekstrautgifter ved bruk av riktige materialer og bistand fra for eksempel arkitekter. Det er også mulig å søke om støtte gjennom Kulturminnefondet. Her kan man få tilskudd også til boliger som har verneverdi uten at formelle vedtak om verning foreligger.
Tett tak, reparer knuste vinduer og sørg for at alle dører er forsvarlig låst. Fjern all vegetasjon som vokser i eller inntil huset og søk eventuelt Kulturminnefondet for strakstiltak av nødvendig arbeid. Brannsikre huset og tegn forsikring.
Ta kontakt med en tradisjonshåndverker for å få tilstandsrapport og tiltaksplan. Lag en oversikt over hva du kan gjøre selv og hva som bør utføres av fagfolk. Søk på tilgjengelige støtteordninger for istandsetting av gamle hus.
For å finne ut hvilke farger huset ditt opprinnelig hadde, kan du kontakte kommunen. De sitter ofte på denne typen informasjon.
Ta kontakt med kommune og fylkeskommune for å diskutere planlagt arbeid. Søk om råd og godkjenning der det er nødvendig. Har huset vernestatus, gå i dialog med vernemyndighetene.
Finn fagfolk som har erfaring med gamle hus og kompetanse på ulike typer tradisjonshåndverk
Velg tidsriktige kvalitetsmaterialer og behold det du kan. Vinduer og dører er laget i beste virke, nøysomt utvalgt og tilvirket med ferdighet. De har vart i over hundre år. Med litt stell kan de vare i hundre år til.
Linoljen kom til Europa på 400-tallet og til Norge på 1100-1200-tallet og ble i første omgang brukt til innvendig maling av kirkebygg. Fra 1700-tallet og utover ble linoljemalingen bredt anvendt, både innvendig og utvendig. Den var et populært valg helt fram til 1960-tallet, da den syntetiske alkydoljen begynte å gjøre seg gjeldende som bindemiddel i maling. Mens nyere malingstyper tørker på grunn av løsemidler, tørker linoljemalingen som et resultat av en kjemisk prosess. Linoljen er utviklet fra linfrø og fins i flere typer: Rå, kaldpresset linolje, varmpresset linolje og kaldpresset, kokt linolje. Den kaldpressede linoljen er best i kvalitet.
Linoljemalingen trenger lengre inn i treverket og beskytter bedre mot fukt og råte enn andre malingstyper. Olje er dessuten vannavstøtende, noe som gjør at treverket ikke suger til seg vann på samme måte som ellers. Linoljen er «diffusjonsåpen», det vil si at fuktigheten beveger på seg, noe som bidrar til å forhindre fukt og råte i treverket.
Linoljen er dessuten et naturlig produkt som følger treets temperatur. Fordi den trekker til seg oksygen og «utvider seg», tørker den ikke inn som den vannbaserte plastmalingen.
Som et naturlig produkt har linoljemalingen ingen skadelige tilsetningsstoffer som for eksempel mikroplast. Pigmentene som anvendes for å gi farge, er jordpigmenter, og ikke skadelige for miljøet.
Linoljemaling kan benyttes på de fleste materialer og er perfekt til restaurering av gamle hus, er drøy i bruk og fester godt. Den kan nok oppleves som litt vanskeligere å male med og tar litt lengre tid å påføre, da den ikke kan rulles på, men må påføres med pensel. Penselen bør ha naturbust så man får strøket linoljemalingen tynt nok ut.
Linoljemalingen er ikke så lett å få tak i, men stadig flere tilbyr ulike linoljeprodukter.
Her kan du få kjøpt linoljemaling:
fargedesign.no